Historisk podkast

Det er anslått at omtrent 13 prosent av den norske befolkningen har et skogfinsk opphav, eller skogfinske aner. Det tilsvarer faktisk over en halv million nordmenn. De kom vandrende vestover mot vårt distrikt på slutten av 1500-tallet og utover det tidlige 1600-tallet. Rundt om i skogene i Vinger, Eidskog og Solør reiste det seg nå røykstuer, badstuer, rier og bygninger som ingen før hadde sett. De ble kalt svedjefinner og etter hvert skogfinner. Dette er den første av i alt to episoder.
Kilder:
Anniken Johansen: «At sådan ukrutt måtte ganske utryddes» - Om de finske innvandrerne på Østlandet på 1600-tallet, og deres møte med det norske bondesamfunnet. Masteroppgave ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo, 2024

Aktstykker til de norske stændermøders historie 1548-1661. Annet bind, første hefte, https://tidsskrift.dk/historisktidsskrift/article/view/51639

Fredrik III’s hyldning 1648. Kjeldeskriftfondet ved Oscar Albert Johnsen, Oslo, 1951, https://www.nb.no/

Avskrifter fra Solør og Østerdalens sorenskriverembete. Transkribert av Arild Kompelien, Skogfinsk Genealogi, fennia.nu

Finnemanntallet 1686, utgitt for Kjeldeskriftfondet av Erik Opsahl og Harald Winge, 1990, https://www.nb.no/

«Generalmajor Georg Reichweins Kopibog 1646-57», i Meddelelser fra det norske rigsarchiv. Indeholdende bidrag til Norges historie af utrykte kilder. Andet bind. Det norske Rigsarchiv, Kristiania 1903. s. 1-97 og 177-248, fysisk eksemplar, https://www.nasjonalarkivet.no/

Tingbok for Solør og Østerdalen 1638-1641, ved Solveig Torp, Tingbokprosjektet, Oslo, 1994, https://www.nb.no/

Tingbok for Solør og Østerdalen 1649-1650, ved Solveig A. Torp, Tingbokprosjektet, 1996, https://www.nb.no/

Tingbok for Solør og Østerdalen 1651-1653, ved Solveig Torp,

Tingbokprosjektet, Oslo, 1998, fysisk eksemplar

Tingbok for Solør og Østerdalen 1656-1658, ved Solveig Torp, Tingbokprosjektet, Oslo, 1998, fysisk eksemplar

Registrerte tingbøker i Tingbokprosjektet, https://www.dokpro.uio.no/tingbok/tingbok_ramme.html

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Ulvestuer var for en tid siden mye brukt i vårt distrikt. Derfor brukte folk herover noe som het ulvestuer. Åtet for å lokke ulven, var en liten, redd hund. De var bygd for å fange ulv. Samtidig ble de spesialtilpasset, for å fange de smidige ulvene. Formålet var å hindre at ulv tok beitedyr og andre dyr på gården. I historiens bakspeil ser vi at det var mange slike ulvestuer her i vårt distrikt. Vi har undersøkt hvor de lå, og har også funnet mange historier om mennesker og ulv.

Kilder:
Thomas Robert Malthus: Reisedagbok fra Norge 1799, Cappelen, 1968, nb.no

Thomas Malthus, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/Thomas_Malthus

Anita Krok: En professor i ulveland, Glåmdalen, 18.02.2017, URL: https://www.glomdalen.no/ulv/ulvejakt/historie/en-professor-i-ulveland/f/5-19-284415

Magnor 1799: «En hund oversmurt med blod etter et slagsmål med ulv», episode 52, Historisk podkast, Mediehuset Glåmdalen, 2024

Lisa Rokkan: Reisebrev fra Skottland, URL: https://www.leienbiolog.no/biobloggen/reisebrev-fra-skottland

Lars M. Fjellstad: I grendom: Folkeminne frå Eidskog III, nb.no

Byantikvaren i Oslo: Ulvestue på Bogstad, URL: https://www.linkedin.com/posts/ulvestue-p%C3%A5-bogstad-ulvestue-det-h%C3%B8res-ugcPost-7434567173064306688-7nvQ/

Peder Ankers uniform, Kunst i særklasse, Verdisatt.no

Anna-Maja Nylén: Folkdräkter ur Nordiska Museets samlingar, Nordiska museet, 1:a upplaga, 1971, bok

Reidar Holtvedt: Fra den gang det var bjønn, Aschehoug forlag, 1945, nb.no

Asbjørnsen og Moe: «Han far sjøl i stua», eventyr, URL: https://norske-eventyr.no/dyreeventyr/han-far-sjol-i-stua

Familien Vanebo: Sagaen om Grøset herregård 990-1994 – og et eventyr om en bedrift, Vanebo forlag, 1994, nb.no

Svinebinde, Norsk akademisk ordbok, URL: https://naob.no/ordbok/svinebinde

Europeisk villkatt, (Felis silvestris), URL: https://no.wikipedia.org/wiki/Europeisk_villkatt

Pigghalsbånd, Digitalt Museum, URL: https://digitaltmuseum.no/search?q=pigghalsb%C3%A5nd&mode=text

Henning Hovlid Wærp: En klassiker i hunde-litteraturen: «Ulveslaget», Harvest Magazine, 10.04.2025, URL: https://www.harvestmagazine.no/artikkel/en-klassiker-i-hunde-litteraturen-ulveslaget

Ulveslaget, Jakob Breda Bull, Folkelivsromaner og Folkelivsbilleder, Gyldendalske Boghandel, 1914, URL: https://no.wikisource.org/wiki/Ulveslaget

Bull-museet, Musea i Nord-Østerdalen, URL:https://museainordosterdalen.no/bullmuseet

Jorunn Ingrid Engen: Eidskog bygdebok bind 3: Gardsnummer 34-52, Eidskog kommune, 1988, nb.no

Gunder Paulsen: Minder fra Tiden omkring Aaret 1830 til 1848, eget forlag, Molde, 1872, nb.no

Gunder Paulsen, Wikipedia.no, URL: https://no.wikipedia.org/wiki/Gunder_Paulsen

Victor Hugo: Padden, URL: https://www.kirken.no/nb-NO/bispedommer/Hamar/for-ansatte/tekstverksted/1.-mai-slik-skal-det-ikke-vare-blant-dere#Padden

En verdensborgers død, om Bjørnstjerne Bjørnson, NRK, URL: https://www.nrk.no/arkiv/artikkel/en-verdensborgers-dod-1.7096825

Vera Wold: Fanget sju ulv med levende hund som åte, Glåmdalen 22. mai 2021, URL: https://www.glomdalen.no/fanget-sju-ulv-med-levende-hund-som-ate/f/5-19-960744

Bestandsstatus - Ulv, Rovdata, URL: https://rovdata.no/ulv/bestandsstatus.aspx

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Ungutten Herman ble tidlig familieforsørger. Da faren hans, eidskogingen, døde i en koleraepidemi, ble Herman til Appelsin-Herman. Han laget sitt eget klenge- og PR-navnt, fordi han solgte appelsiner til de rike i Christiania. I voksen alder ble Herman Hansen akrobat, sirkusartist, diamanthandler og en styrtrik forretningsmann i Russland. Arveoppgjøret etter han varte i 20 år. Noen av disse verdiene finner vi nå på et sykehus i Bærum.
Kilder:
Jorunn I. Engen: Eidskog bygdebok, bind 2: Gnr. 17-33, Østfjeld, Eidskog kommune, 1985, https://www.nb.no/

Martina Hansens hospital, URL:

https://www.vestreviken.no/steder/martina-hansens-hospital/

Eidskog slektshistorielag: Kjente personer med Eidskoganer: Appelsin-Herman, URL: https://www.eidskogslekt.no/joomla3/index.php/kjente-personer-med-eidskoganer/22-appelsin-herman

Herman Hansen, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/Herman_Hansen

Herman Hansen, Wikipedia, URL: https://no.wikipedia.org/wiki/Herman_Hansen

Martina Hansen, Norsk biografisk leksikon, URL: https://nbl.snl.no/Martina_Hansen

Live Vedeler Nilsen: Fra appelsinselger og gjøgler til russisk diamantmillionær, Historier fra samlingen, Nasjonalbiblioteket, 30. mai 2020, oppdatert 12. januar 2026, URL: https://www.nb.no/historier-fra-samlingen/fra-appelsinselger-og-gjogler-til-russisk-diamantmillioner/

Pipervika, Oslo byleksikon, URL: https://oslobyleksikon.no/side/Pipervika

Erik Hollie: Grønland, bydelen ingen ville ha, Aftenposten, 08.02.2010, URL: https://www.aftenposten.no/oslo/i/wejKG/groenland-bydelen-ingen-ville-ha

Lakkegata, Oslo byleksikon, URL: https://oslobyleksikon.no/side/Lakkegata

Herman Bertelsen: Appelsin-Herman – gjøgleren som ble millionær, Kolofon Forlag AS, 2005, https://www.nb.no/

Herman Bertelsen og Det glade arkiv, URL: https://mia.no/museumstjenesten/herman-berthelsen-og-det-glade-arkiv

Ministerialbok 6, Statsarkivet i Oslo, Garnisonsmenigheten Kirkebøker, AV/SAO-A-10846/F/Fa/L0006: Kirkebok, 1828-1841, s. upaginert https://nye.digitalarkivet.no/source/609/parish/8b44291b-f25a-4e4d-823b-1a91ecf5b9b8?current_list_type=an,

Da koleraen kom til Drammen, historier.no, URL: https://historier.no/historier/da-koleraen-kom-til-drammen/

Koleraepidemier i Christiania, lokalhistoriewiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/Koleraepidemier_i_Christiania

Ole Gulbrandsen (ca. 1877-1833), URL: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Ole_Gulbrandsen_(ca._1877%E2%80%931833)

Madame Grues danseball, Oslohistorie, URL: https://oslohistorie.no/2018/10/04/madame-grues-danseball/

Vognmannsgata, lokalhistoriewiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/Vognmannsgata_%28Oslo%29

Victoria hotell, URL: https://oslobyleksikon.no/side/Victoria_Hotel

Beate Muri: Da Sinsen lå på landet, Dagsavisen, 13.05.2016, URL:

https://www.dagsavisen.no/nyheter/da-sinsen-la-pa-landet/7749058

Fritz Holland: «Appelsin-Herman», Nordmanns forbundet, 1936 Vol. 29 Nr. 5, https://www.nb.no/

Fritz Holand: «Appelsin-Herman», Byminner: Tidsskrift for Oslo museum. 1991 Nr. 1, https://www.nb.no/

Kempf Hotel, Nevskij Prospekt 26, URL: https://kempfhotel.ru/en-gb/

Haakon B. Nielson: Originaler i det gamle Christiania, Cappelen, 1968, https://www.nb.no/

Kronologisk oversikt over Polens historie, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/Kronologisk_oversikt_over_Polens_historie

Ingvald Bergsagel: Lørdag gikk Martina Hansens Hospital fra å være privat til å bli del av Vestre Viken helseforetak, Sykepleien, 04.11.2025, URL: https://sykepleien.no/2025/11/privat-sykehus-ble-offentlig-i-lopet-av-helgen

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Tidligere NS-justisminister Sverre Riisnæs kom til å ende sin omflakkende tilværelse på et småbruk i Hof-Åsa i Solør. Etter rettsoppgjøret, og en omflakkende tilværelse til stadig nye bosteder, endte han til slutt i Hof-Åsa i Åsnes. Da kunne han endelig slå seg til ro, og her innredet han seg i sin personlige bopel «Ørneredet». Men hvordan husker folk i Hof-Åsa ham i dag? Dette er den andre av to episoder.
Kilder:
Hans Marius Trøseid: Hof bygdebok. Bind 1: Gards- og slektshistorie for Åsa og Nord-Jara, Åsnes kommune, Flisa boktrykkeri, 1983, nb.no
Nils Johan Ringdal: Gal mann til rett tid: NS-minister Sverre Riisnæs - en
psykobiografi, Aschehoug forlag, 1991, nb.no
Sverre Rødder: Min ære er troskap: Om politiminister Jonas Lie, Aschehoug forlag, 1990, nb.no
Knut Kjeldsen: Åsnes kirke 250 år: 1744-1994, Kirken i Åsnes, 1994, nb.no
Per Erik Rastad: Kongsvinger festnings historie. Bind 3: Fra skarpskytterregiment til heimevern 1814-1982, Hovedkomiteen for Kongsvinger festnings 300-års jubileum, 1987, nb.no
Lev Trotskij, https://lokalhistoriewiki.no
Sverre Riisnæs, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/Sverre_Riisn%C3%A6s
Sverre Riisnæs, Wikipedia, URL: https://no.wikipedia.org/wiki/Sverre_Riisn%C3%A6s
Sverre Riisnæs (1897-1988), https://lokalhistoriewiki.no
Sigmund Fossen: Barbarisk stor-nazist eller «vanlig solung», Glåmdalen, lørdag 12. august 1989, nb.no
Folk og Land (avis), URL: https://no.wikipedia.org/wiki/Folk_og_Land
Samtaler med flere nålevende kilder med tilknytning til Hof-Åsa i Åsnes
See omnystudio.com/listener for privacy information.

Sverre Riisnæs var norsk jurist og statsadvokat, men for ettertiden er han mest kjent for å ha vært justisminister i Vidkun Quislings regjering i Norge under krigen. Landssviksaken mot Riisnæs i 1947 ble stanset, fordi han framsto som angivelig psykisk syk. Men var han virkelig det? Og hva skyldtes det, at han kom til å bo på et småbruk i Hof i Solør et stykke etter krigen? Dette er den første av to episoder.

Kilder:
Hans Marius Trøseid: Hof bygdebok. Bind 1: Gards- og slektshistorie for Åsa og Nord-Jara, Åsnes kommune, Flisa boktrykkeri, 1983, nb.no

Nils Johan Ringdal: Gal mann til rett tid: NS-minister Sverre Riisnæs - en psykobiografi, Aschehoug forlag, 1991, nb.no

Sverre Rødder: Min ære er troskap: Om politiminister Jonas Lie, Aschehoug forlag, 1990, nb.no

Knut Kjeldsen: Åsnes kirke 250 år: 1744-1994, Kirken i Åsnes, 1994, nb.no

Per Erik Rastad: Kongsvinger festnings historie. Bind 3: Fra skarpskytterregiment til heimevern 1814-1982, Hovedkomiteen for Kongsvinger festnings 300-års jubileum, 1987, nb.no

Lev Trotskij, https://lokalhistoriewiki.no

Sverre Riisnæs, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/Sverre_Riisn%C3%A6s

Sverre Riisnæs, Wikipedia, URL: https://no.wikipedia.org/wiki/Sverre_Riisn%C3%A6s

Sverre Riisnæs (1897-1988), https://lokalhistoriewiki.no

Sigmund Fossen: Barbarisk stor-nazist eller «vanlig solung», Glåmdalen, lørdag 12. august 1989, nb.no

Folk og Land (avis), URL: https://no.wikipedia.org/wiki/Folk_og_Land

Samtaler med flere nålevende kilder med tilknytning til Hof-Åsa i Åsnes

See omnystudio.com/listener for privacy information.