Historisk podkast

Da første verdenskrig raste ute på kontinentet, var Norge et nøytralt land. Kongsvingers festningskommandant Georg Erdmann ble sommeren 1914 beordret til å nedsette en kommisjon. Formålet var å forberede Kongsvinger og omland på et svensk angrep. «Alle» visste at svenskene her ville være den angripende part. Man fryktet at svenskene ville gjøre gjøre det de alltid hadde gjort de siste 400 år: De ville angripe Kongsvinger, ved å krysse riksgrensen, og gå via Eidskogen.
Kilder:
Riksarkivet: RA/RAFA-1874/D/Da/L0010. Kopibok 16 – 1915.
Riksarkivet: RA/RAFA-1874/D/Da/L0044. Forsvaret 6. festningsbataljon –
Kongsvinger festning 1903-1916.
Riksarkivet: RA/RAFA-1210/Db/L0417.
Riksarkivet: RA/RAFA-1210/Db/L0416/0001. (2267) Hemmelig: Dokumenter fra unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige – Forsvarsdepartementet.
Riksarkivet: RA/RAFA-1878/D/Da/L0026/0002. Betenkinger fra
Kongsvingerkommisjonen.
Riksarkivet: RA/RAFA-1878/D/Da/L0038/0001. Kongsvingerkommisjonen,
betenking.
Riksarkivet: RA/RAFA-1878/D/Da/L0025. Forpleiningsplan for Kongsvinger festning
1920 – hemmeligstemplet.
Riksarkivet: RA/RAFA-1878/D/Da/L0028. Dokumenter tilknyttet artilleriet.
Riksarkivet: RA/RAFA-1878/D/Da/L0036. Saksarkiv 1916-1940.
Riksarkivet: RA/RAFA-1878/D/Da/L0037. Skriv fra 19. artillerikompani og
Kongsvinger festning.
Riksarkivet: RA/RAFA-1878/D/Da/L0031. Kongsvingers sivile og militære luftvern
Per Erik Rastad: Kongsvinger festnings historie bind III: Fra
skarpskytterregiment til heimevern, Kongsvinger kommune, Kongsvinger festning, 1987, nb.no
Nils Vigeland: Kongsvinger 1854-1954. Kongsvinger: Kongsvinger kommune, 1954, nb.no.
See omnystudio.com/listener for privacy information.

Kristian Kortgaards utvandring gikk fra trauste Solør til den tropiske øya Sumatra. Som plantasje-driver i nederlandsk tjeneste, skulle han jage på de kinesiske slavearbeiderne med pisk. Bak hver busk fikk han stadige påminnelser om den ville og fremmede naturen. Kristian manøvrerte i et plantasjesystem bygget på frykt og underkastelse. Han var en liten brikke i et brutalt maskineri, der de hvite plantasjeeierne, på toppen av den kyniske koloni-økonomien, forbrukte og kastet mennesker.
Dette er del to av to.
Kilder:
Kristian Kortgaard: Plantageliv i Ostindien: Oslo Publishing Company, 1898, Minnesota, bok

Solør-Odal. Nr. 1 - 1985 ; Bind 9 - Hefte 1, [utgitt av Solør-Odal historielag ; redaktører: Erik Moen, Hans Marius Trøseid, 1985, Solør-Odal årgang 1985] https://bibsok.no/?tnr=1586786

Solør-Odal. Nr. 2 - 1985 ; Bind 9 - Hefte 2, [utgitt av Solør-Odal historielag ; redaktører: Erik Moen, Hans Marius Trøseid, 1985 Solør-Odal årgang 1985] https://bibsok.no/?tnr=1586794

Solør-Odal. Nr. 3 - 1985 ; Bind 9 - Hefte 3, [utgitt av Solør-Odal historielag ; redaktører: Erik Moen, Hans Marius Trøseid, 1985 Solør-Odal årgang 1985] https://bibsok.no/?tnr=1586818

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Mange mennesker dro til USA, noen folk dro til Canada, mens andre krysset jordkloden og emigrerte til Australia og New Zealand. Meget få nordmenn dro til øya Sumatra. Men det gjorde den unge Kristian Kortgaard fra Åsnes. Han forlot Solør for dra til en fjern koloni i en avkrok av verden. Her hadde kun noen få nordmenn vært før ham. Kristian selv var drevet av drømmen om rikdom, og få skapt seg selv et bedre liv. I realiteten ble hans liv på øya kantet med kolonialismens råskap.
Dette er del én av to deler.
Kilder:
Kristian Kortgaard: Plantageliv i Ostindien: Oslo Publishing Company, 1898, Minnesota, bok

Solør-Odal. Nr. 1 - 1985 ; Bind 9 - Hefte 1, [utgitt av Solør-Odal historielag ; redaktører: Erik Moen, Hans Marius Trøseid, 1985, Solør-Odal årgang 1985] https://bibsok.no/?tnr=1586786

Solør-Odal. Nr. 2 - 1985 ; Bind 9 - Hefte 2, · [utgitt av Solør-Odal historielag ; redaktører: Erik Moen, Hans Marius Trøseid, 1985 Solør-Odal årgang 1985] https://bibsok.no/?tnr=1586794

Solør-Odal. Nr. 3 - 1985 ; Bind 9 - Hefte 3, [utgitt av Solør-Odal historielag ; redaktører: Erik Moen, Hans Marius Trøseid, 1985 Solør-Odal årgang 1985] https://bibsok.no/?tnr=1586818

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Peter Petersen fra Våler reiste fra et barskt norsk innlandsklima i Solør til den solvarme karibiske øy St. Croix. Denne øya var en dansk-norsk koloni, og her ble Peter fra Solør slave- og plantasje-eier i det Danske Vestindia. Hele plantasjeøkonomien var bygd på slavearbeid, undertrykkelse og maktmisbruk. Peter med sin sukkerplantasje var bare en liten bit del av en større økonomi, som ga velstand kun for den hvite mann. På St. Croix utgjorde slavene størstedelen av befolkningen på øya.
Kilder:
Håvard Skirbekk: Elset i Våler: Ei slektsbok, Hamar, Elverum trykk 1975, nb.no.
Håvard Skirbekk: Tøråsen og Holen: slekter i Øvre Solør - Opsal, Sjøli, Glorvika, Korsgard, Gjerdrum, Sjurderud (Dahl-familien), Vestre Eid, Ranum, Rognerud m.fl: etterslekt for Marte og Ola Knutsen Tøråen og Emilie og Ener A. Holen. Elverum: Elverum trykk, 1977, nb.no
Hugo Ryberg: A list of the Names of Inhabitants of the Danish Westindian Islands from 1650 – ca. 1825. København: Det Kongelige Danske Statsarkiv, 1945, nb.no
Frederik Larsen Lund: Norske utposter: nordmenn utenfor allfarvei. Oslo, Vega Forlag, 2017, nb.no
Helge Stenersen: Massa good: En dokumentar-fortelling om nordmenn i Dansk Vestindien. Hadeland, Vigga trykk, 1997, nb.no
S. H. Finne-Grønn: Elverum: en bygdebeskrivelse. Gaardhistorie med ættetavler. Andet halvbind. Christiania: Cammermeyers boghandel, 1914, nb.no
Rolf Amundsen: Brandvalboka - Finnskogen: slekts- og gardshistorie: bosetting og slekter på Brandval Finnskog. Kongsvinger: Brandval historielag, 2008, nb.no
Gunnar Mandt: Brandval-boka. 1: Bygdehistorie. Brandval: Brandval kommune, 1953, nb.no
Daniel Hopkins: The Eighteenth-Century Cartography of St. Croix, Danish West Indies, Jamaica: The Society for the History of Discoveries, 1990
Thorkild Hansen: Slavenes øyer. Oslo: Gyldendal, 1970, nb.no.
Riksarkivet: Folketelling 1801 for Elverum prestegjeld, (0427P), URL: https://www.digitalarkivet.no/census/district_list/58243
Det Danske Riksarkivet: Dansk Vestindien: Christiansted Byfoged: Politijournaler 1826-30
Det Danske Riksarkivet: Reviderede regnskaber 1700-1920 (arkivnr. 571), Matrikel for St. Croix 1758 -1915 (løbenr. 63.86.1-142)
Slavehandelen over Atlanterhavet, Store norske leksikon, snl.no
Petershagen kro, Glomdalsmuseet, URL: https://glomdalsmuseet.no/petershagen-kro
Hafslund hovedgård, lokahistoriewiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Hafslund_hovedg%C3%A5rd
Sion Hill, St. Croix, U.S. Virgin Islands, URL: https://en.wikipedia.org/wiki/Sion_Hill,_U.S._Virgin_Islands
Jens Vibæk: Dansk Vestindien 1755–1848, Vestindiens Storhedstid." I: Brøndsted, Johannes (red.): Vore Gamle Tropekolonier, Bind 2. København: Westermanns Forlag, 1953
See omnystudio.com/listener for privacy information.

Juleforberedelser i middelalderen var ikke spesielt fett: Før du kunne starte feiringen, måtte du gjennom en 40 dagers julefaste. Du skulle ikke drikke alkohol, eller spise kjøtt, egg, melk, ost eller smør på over en måned. Ølbryggingen var svært viktig. Og om du ikke brygget til jul, ble du faktisk bøtelagt. Om du ikke betalte denne boten, samtidig glemte å brygge øl tre vintre på rad, da var du ille ute. Da mistet du da både odelsrett og eiendom, og måtte forlate landet.
Kilder:
Emrah Sütcü & Bue Kindtler-Nielsen: Hvordan ble julen feiret i middelalderen?, Illustrert Vitenskap Historie. Nr. 6/2020, 2020

Hans Henrik Fafner: Hvor stammer adventskransen fra?, Historie, nummer 6/2020, URL: https://historienet.no/jul/hvor-stammer-adventskransen-fra

Maria Appel: Helligtrekongersdag: Julens siste kapittel, Illustrert Vitenskap Historie. Nr. 6/2024, 2024

Lars Ivar Hansen & Steinar Imsen: Norges historie. Bind 3: Maktens rike 1130–1350, Steinar Imsen. (red.), 2002

Norges gamle love indtil 1387, utgitt av R. Keyser og P.A. Munch (1846–1895), nb.no

Nyere utgaver: Den eldre Gulatingslova og Den eldre Frostatingslova i oversettelse av Björn Eithun med flere, 1994–1997, Riksarkivet, nb.no

Diplomatarium Norvegicum: Første Salttjernet-brevet. Datert: 1483.

Diplomatarium Norvegicum: Andre Salttjernet-brevet. Datert: 10. november 1483.

Diplomatarium Norvegicum: Tredje Salttjernet-brev. Datert: 1490.

Oskar Aanmoen: «Soløyjar – Solørs historie i norrøn og tidlig kristen tid», eget forlag, 2022, nb.no

See omnystudio.com/listener for privacy information.