Historisk podkast

Han ble kalt Keiser Dal, og ingen solung ble så kjent over hele Østlandet som ham. Keiser Dal var en omstreifer, og han vandret utrettelig, ustanselig og uten rast, eller ro over hele Østlandet. Overalt hvor han kom, fortalte han sitt vertskap om sitt livs historie, det vil si at han mistet sine ni brødre i kirkebrannen i Grue i 1822. Men er dette egentlig sant?
Kilder:
Kristian Østberg: «Solungen Keiser Dal», Vardens julenummer, styrt av Gunnar Tanga og Sverre Norstrøm, 1939, hefte

Kristian Østberg: Solungen Keiser Dal, Tidsskriftet Solør-Odal, Eidskog, Kongsvinger, Sør-Odal, Nord-Odal, Grue, Åsnes, Våler: tidsskrift for lokalhistorie og kultur. 1970 Vol. 2 Nr. 2, nb.no

Hans Marius Trøseid: Hvorfor het keiseren Dahl?, Tidsskriftet Solør-Odal, Eidskog, Kongsvinger, Sør-Odal,Nord-Odal, Grue, Åsnes, Våler, Tidsskrift for lokalhistorie og kultur Nr 2, 1977, nb.no

Noggarn, Mellom-Sorknes, i Grueboka. 2 1. 2 1: Gardene, av Harald Hveberg, Grue kommune, 1949, nb.no

«Keiser Dal», i Norsk lesebok: Riksmål med valgfrie norske former. B. 1 av Torgeir Krogsrud, Steenske forlag, Kristiania, 1922, nb.no

Kristian Østberg, Lokalhistoriewiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/Kristian_%C3%98stberg

Jakob Breda Bull, Wikipedia, URL: https://en.wikipedia.org/wiki/Jacob_Breda_Bull

Jacob Breda Bull: Ungdomsfortællinger, 1, Malling forlag, 1896, nb.no

Rudolf Muus: Gamle Kristianiaoriginaler, Aass, forlag, 1922, nb.no, URL: https://www.bokselskap.no/boker/kristianiaoriginaler/kap13, i bokselskap.no

Elise Aubert: Hjemmefra: Skildringer og Fortællinger, Det Mallingske Bogtrykkeri, 1878, nb.no

Haakon B. Nielsen: Kjentfolk og originaler i det gamle Christiania, Cappelen, 1968, nb.no

Fattigkasse, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/fattigkasse

«Kirkebrannnen i 1822: Inferno i Guds hus», episode 142, Historisk podkast. Mediehuset Glåmdalen, 2026

Anita Krok: Kirkebrannen: Folk klatret over hverandre for å overleve, Glåmdalen, nettavis 01. 04 2026, glomdalen.no

Falske minner, Store norske leksikon,URL https://snl.no/falske_minner

Thor Gotaas: På loffen: Landstrykere og vagabonder langs norske landeveier, Spartacus forlag, 2001, nb.no

Tordis Ørjasæter: Inn i barndomslandet: Tove Jansson, Sigrid Undset, Selma Lagerlöf, Aschehoug, 2005, nb.no

Lena Gynnemo: I Gösta Berlings fotspår, Votum Gullers Förlag, 2022, bok

Jan Eivind Myhre: Levekår og dagligliv, https://www.norgeshistorie.no/

See omnystudio.com/listener for privacy information.

I dag er Vinger Mølle bare noen steinkonstruksjoner ute i Glomma, de synes godt for dem som krysser Glomma over brua. Da Vinger mølle i Kongsvinger stod ferdig i 1882, var det den tredje strøm-mølla i Norge. Samme år, 7. mai, druknet fem unge gutter. De hadde tyvlånt en båt som tilhørte mølla, fordi de ville se på den på nært hold, og fra vann-siden.
Kilder:
Johannes P. Skansen: Bygdemøllene i Norge, Mariendals boktrykkeri, Gjøvik, 1958, nb.no

Olaf Brynn: Kongsvinger – en historisk oversikt 1682 – 1854 – 1929, F. Aug. Hess, Kongsvinger, 1929, nb.no

Vera Wold: Den are sia – historier om dem som holdt hjula i gang, Vera Wold Media, 2018, nb.no

Johan Segelsten: Byen vår - gamle Kongsvinger 1855-1963: En veileder til gater og eiendommer, Kongsvinger-Vinger historielag, 2017, nb.no

Apotekergården, (Kongsvinger), lokalhistoriewiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Apotekerg%C3%A5rden_(Kongsvinger)&mobileaction=toggle_view_desktop

Lars Ovlien: Skildringer fra leiren og kjøpstaden, Ovlien & Co. AS, 2024, nb.no

50 år: 1963-2013: Flisa mølle A/L, Flisa mølle & kornsilo AL, Flisa mølle og kornsilo AS, Fiskå mølle Flisa, nb.no

Elverum, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/Elverum_-_tettsted

Hedemarkens Amtstidende, fredag 19. mai 1882, nb.no

Christiania Nyheds- og Avertissementsblad, torsdag 26. mai 1887, nb.no

Hamar Stiftstidende (1866-1916), torsdag 10. desember 1891, nb.no

Glommendalens Social-Demokrat, lørdag 25. september 1915, nb.no

Østlendingen, mandag 15. april 1929, nb.no

Kongsvinger Arbeiderblad, fredag 21. oktober 1932, nb.no

Arbeiderbladet (Oslo), onsdag 19. september 1984, nb.no

Glåmdalen, lørdag 8. september 2012, nb.no.

Glåmdalen mandag 18. januar 2016, nb.no

Gamlebrua, Kongsvinger og Vinger historielag, URL: https://galleri.kongsvingerhistorielag.no/bilder/3396/

Hengebrua (Kongsvinger bru, Wikimedia Commons, URL: https://no.wikipedia.org/wiki/Hengebrua_(Kongsvinger)

See omnystudio.com/listener for privacy information.

For snaut 200 år siden var det en bølge av postran i distriktet. På 1840-tallet ble det riktig ille i Solør. Spesielt 1848 skilte seg ut, med mange ran. I et ran i september, var postkjøreren såpass våken, at de to svenske ranerne måtte gi opp forsøket. Alle postranene skremte opp folk. Postkjørerne var ofte unge folk, det vil si det som vi i dag kaller tenåringer.
Kilder:
Egil Thomassen: Postran, Haugesund, Skanfil, 2017, nb.no

Inger Rønaasen: Grueboka: Gardsnr. 22 Voll – Vollermoen. Gards-, bosetnings- og slektshistorie, Solør Slektshistorielag, 2001, Nasjonalbiblioteket, nb.no

Harald Hveberg, Grueboka. Bind I og II, 1949, nb.no

Slækt & slekt: Meldingsblad for Solør slektshistorielag. 2016 Vol. 29 Nr. 3.

Inger-Karin Martinsen:Arkivkatalog for Solør sorenskriveri, 2015, Statsarkivet i Hamar

Statsarkivet Hamar: Solør ekstrarettprotokoll nr. 1 (1843 til 1848), folio 327b til 329b, Solør ekstrarettprotokoll nr. 3 (1848 til 1851) folio 1a til 7a, 18b til 19b, 31a til 31b, 140a til 140b, 148a til 149a, Solør ekstrarettprotokoll nr. 4 (1849 til 1851) folio 36a til 37a, 46a til 46b

Statsarkivet Hamar: Solør sorenskriveris embetsprotokoller. Domprotokoll nr. 1 (1843 til 1855)

Statsarkivet Oslo: Akershus festnings slaveri. Arbeidsanstalt SAO A10691. Serie Ka L0013 Protokoll over fangene med kort oversikt over deres liv. Serie Kb L0047 Domsakter 1818 til 1852, Høyesterettsaks 000 av 23. oktober 1850

Morgenbladet 21. juli og 7. oktober 1848, nb.no

Den Norske Rigstidende 23. juli og 7. oktober 1848.

«Brede Nord: Husmannsgutten fra Brandval – den velkledde postrøver», episode 90 og 91, Historisk podkast, Mediehuset Glåmdalen, 2025

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Knottproduksjon var direkte konsekvens av krigens økonomiske og tekniske begrensninger i krigsårene. Knott er små biter av ved, og ble brukt som drivstoff i vedgassgeneratorer. Over hele distriktet spratt det opp knottfabrikker, som forsynte det private markedet. Produksjon og frakt av knott ble også et viktig dekke for det illegale motstandsarbeidet.

Kilder:
Halvor Noer (redaktør): Skogbrukets historie i Kongsvinger, 199, Kontaktutvalget for skogbruket i Kongsvinger, nb.no

Egil Toreng: Solørbanen 100 år Kongsvinger-Flisa, [Juel Stubberud], 1994, nb.no

Johan Segelsten (redaktør): Gamle Roverud - En stasjonsby vokser opp, Roverud Brandval historielag, 2004, nb.no

Oddvar Jacobsen: Krigsminner fra Austmarka 1940-1945, Austmarka historielag, 2000, nb.no

Rolf Rønning: Fra overfall til frigjøring: Okkupasjonsårene 1940-45 i Åsnes og Hof, Åsnes kommune og Åsnes Finnskog historielag, nb.no

Hallvar Sund: HS i Grue - Hjemmestyrkene, flyktningerutene, kurervirksomheten, [H. Sund], 1996, nb.no

Per Erik Rastad, medforfatter Erik Kjølseth: Grue i krig 1950-1945, Komitéen for utgivelsen av «Grue i krig 1940-1945», 1996, nb.no

Magne Aurom: Sør-Odal brannkasse 1858-1958, Sør-Odal Brannkasse, 1958, nb.no

Halvor Torgersen: Maarud - Fra gårdstradisjon til moderne produksjon, Maarud, 1978, nb.no

Knott – (ved), Store norske leksikon, URL: https://snl.no/knott_-_ved

Kongsvinger Arbeiderblad, fredag 7. februar 1941, nb.no

Kongsvinger Arbeiderblad, torsdag 24. april 1941, nb.no

Kongsvinger Arbeiderblad, torsdag 1. mai 1941, nb.no

Kongsvinger Arbeiderblad, mandag 5. mai 1941, nb.no

Kongsvinger Arbeiderblad, torsdag 29. mai 1941, nb.no

«Flyktningeruta «Spiker'n» gjennom Nord-Odal og Grue», episode 108, Historisk podkast, Mediehuset Glåmdalen 2025

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Den engelske rikmannen William Henry Breton var en av de mange som besøkte vårt distrikt på 1800-tallet. Turismen var kommet, og Bretons reiserute gikk gjennom Odalen, Kongsvinger og Solør. Han likte ikke norsk mat, og ble sjokkert over nordmennenes store alkoholkonsum. Men Breton ble noe blidere da han fikk være med på bjørnejakt i Odalen.
Kilder:
William Henry Breton: Gamle Norge: Reisehåndbok anno 1834, Cappelen, 1975, nb.no

William Henry Breton, lokalhistoriewiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/William_Henry_Breton

William Henry Bretton, Wikipedia, URL: https://en.wikipedia.org/wiki/William_Henry_Breton

Surmelk, lokalhistoriewiki.no

Eva Narten Høberg: Norsk mat og matkultur, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/norsk_mat_og_matkultur

«Arthur de Capell Brooke: Britisk adelsmann på reise i Eidskog, Kongsvinger og Odalen i 1820», episode 79 og 80, Historisk podkast, mediehuset Glåmdalen, 2024

«Sogneprest Bangs barske betraktninger: Odalen prestegjeld i 1784», episode 124, Historisk podkast, mediehuset Glåmdalen, 2024

Odals Værk; i Eva Valebrokk og Geir Thomas Risåsen: Norske slott, herregårder og gods, Andresen & Butenschøn, 1997, nb.no

Bjørn Bækkevold: Tømmerfløting, Store norske leksikon, snl.no

Birgit Jenvold: Ruiner: Fascination og fantasi, forlaget Museet på Koldinghus, Danmark, 2008, bok

Arthur de Capell Brooke: Engelskmannen Arthur de Capell Brookes reiser i Finnmark: Opphold på Hammerfest 1820-21. Oversatt og med bemerkninger av: A. M. Wessel. Hammerfest, O. Hagens forlag, 1938, nb.no

Sir Arthur de Cappel Brooke: Travels through Sweden, Norway and Finmark: To the North Cape, in the summer of 1820, https://archive.org

Viggo Egil Valle: «Der ingen skulle tro at noen kunne bo: Reiseskildringer fra Norge den gangen vi var et u-land, Kagge forlag, 2008, nb.no

See omnystudio.com/listener for privacy information.